Damaskus, Syria, arabiskstudier og araberhester.
Jeg ser at det kommer et og annet treff på arabisk- og midtøstenstudier her. Hvis det er noen som lurer på noe, er det bare å ta kontakt! Kommenter her, eller i hverdagsbloggen min, eller finn meg på Twitter f.eks. Det samme gjelder for spørsmål om Syria og erfaringer med Damaskus og det å studere der, eller ri der, eller reise i Syria eller hva som helst.
Bare ikke kom med spørsmål om jødeflagg og jødehatter og kurdiske klær, for det aner jeg faktisk ikke noe om. 
Umayyademoskeen sett fra inngangen til Souq Hamidiya.
Pistasjenøtter i Sharia al-Amin.
Alle spiser kebab i Syria, iallfall alle som har råd til kjøtt. Men du trenger ikke være i Midtøsten for å spise god kebab, du kan enkelt lage den selv. Det tar kort tid og blir alltid godt. Kebab skal helst grilles og egner seg dermed best som sommermat, med mindre du har en liten grill ved siden av kokeplatene på komfyren din da. (Jeg er ikke misunnelig hvis du trodde det).
Kebab (ca 3 personer)
400-500g kjøttdeig av lam eller storfe
Kebab og shashlik.
1/2 løk
1-2 fedd hvitløk
fersk persille
salt
pepper
chili
Finhakk løk og hvitløk, hakk persillebladene og bland dette, samt krydderet, med kjøttdeigen i en bolle. Form små baller av kjøttdeigen, på størrelse med en liten håndfull; tre dem på grillspyd og klem dem utover til pølser med hendene. Du kan bestemme størrelsen selv; velg lengde etter grillens størrelse og sørg for at de ikke er tykkere enn at de blir gjennomstekt før de er svarte utenpå. Grill kebabene over kull til de er gjennomstekt og bruk gjerne arabisk brød til å trekke dem av spydene og dekke dem til mens du griller resten.
Server gjerne med arabisk brød, ris eller bulgur/couscous, tzatziki og/eller salat til.
Ahmad var på besøk i landsbyen sin her om dagen, for å si farvel før han reiser til Tyrkia og Iran. Alle slektningene hans spurte etter meg, sa han, og det gjorde de sikkert også hvis jeg kjenner dem rett. Men det var én samtale han måtte gjenfortelle ordrett, og den fant sted mellom ham selv og fetteren hans, lille Saddam.*
Lille Saddam: Hvor er kona di?**
Ahmad: Hun har reist hjem til landet sitt.
Lille Saddam: Hvor er det?
Ahmad: Det er laaangt unna.
Lille Saddam: Hva heter det?
Ahmad: Norge.
Lille Saddam: Er det der som Murad bor? [Murad er protagonisten i den uhyre populære tyrkiske dramaserien Wadi al-Dhiyab; Ulvenes dal)].
Ahmad: Nei … nei. Det er der som Zaza bor. [Zaza er en annen karakter i serien. Ikke spør meg hvorfor jeg liksom bor på samme sted som ham].
Lille Saddam: Men hvorfor er hun ikke med Murad?
Ahmad: Nei, det…
Lille Saddam: Jeg er Murad! Du er Zaza!
For deres skyld har jeg funnet frem bilder av både Murad og Zaza:
Murad
Zaza
Følgende samtale fant sted mer enn én gang, og jeg må skrive den på arabisk fordi det er best sånn:
Saddam: martak weinah? [Hvor er kona di?]
Ahmad: hiyye bi-qaryatah. [Hun er i landsbyen sin].
Saddam: martak shoo ismah? [Hva heter kona di?]
Ahmad: ismah Christine. [Hun heter Kristine (en forenkling av navnet mitt)]
Saddam: shoo? kristiiin? [Hva? Kristiiiiine?]
Ahmad: ismah maysaa. [Hun heter Maysa (et arabisk navn jeg fikk av Ahmads mor)]
Saddam: maysaa? ismah maysaa? [Maysa? Heter hun Maysa?]
Ahmad: eeh, maysaa. [Ja, Maysa].
Saddam: hiyye ismah martak! [Hun heter "kona di"!]
Og her er lille Saddam i egen høye person:
Lille Saddam poserer som en helt.
*Kalt opp etter Saddam Hussein, ja.
**Går jo ikke an å være ugift, må vite.
Khalid ibn al-Walid-moskeen, Homs.
Norske statsborgere må ha visum til Syria, og det løser du enklest ved å kjøpe visum på flyplassen eller grensa dersom du reiser på landjorda. Det koster 30 dollar og varer på papiret 15 dager. Men det er ikke noe stress, du kan trygt oppholde deg en måned i landet på det. Det står forøvrig på alle visa at man skal oppsøke immigrasjonsmyndighetene etter 15 dager, men hvis du gjør dette blir du bare avfeid og får beskjed om å komme igjen om to uker.
Det går an å søke om visum fra den syriske ambassaden i Stockholm før avreise. Da må du fylle ut visumsøknaden og sende den sammen med pass, adressert returkonvolutt og 150 kroner i internasjonale kuponger til ambassaden. Prosessen tar vanligvis rundt en uke. Som student har det aldri lyktes meg å få noe annet enn 3 måneders double entry-visum, men jeg er heller ikke så flink til å bestikke.
Når du vel er i Syria, og skal være her en stund, kan du velge å søke om iqama eller oppholdstillatelse (midlertidig). Iqama-prosessen tar imidlertid gjerne seks måneder eller mer og inkluderer en voldsom mengde papirer og arbeid, så jeg gadd ikke prøve på det. Jeg har bare fornyet visumet mitt med to måneder av gangen siden i fjor høst.
For å forlenge visumet går du til et av immigrasjonskontorene i byen. Jeg går alltid til Baramkeh, siden det er nærmest meg og de gir meg to måneder av gangen. Du må gå opp og betale for papirene du skal fylle ut, så går du ned og ut og tar kopi av passet ditt og husleiekontrakten, og så må du ha tre passbilder til de tre kopiene av det ene skjemaet du nettopp kjøpte. Så er det bare å begynne runddansen i andre etasje; der du går frem og tilbake mellom funksjonærer, offiserer og administratorer. Begynn og avslutt med han som sitter nederst i hjørnet.
Ha med leiekontrakten i original, det hender de vil sjekke den. Det er også mulig å gi tips til de forskjellige funksjonærene, cirka 100 pund burde funke. Ikke overdriv. Et annet tips er å ikke gå tidlig om morgenen, da er det alltid fullt. Om du kan, vent til etter tolv, gjerne rundt ett-tida. Da blir du ferdig på under en halvtime såfremt du har alle papirene i orden.
Du kan også reise ut av landet, eksempelvis til Jordan eller Libanon (siden det er enklest), nyte en liten ferie og så kjøpe nytt visum på grensa på tilbakeveien. Med norsk pass støter du sjelden på problemer, men amerikanere, briter og også nordmenn av arabisk herkomst kan måtte smøre seg med tålmodighet.
Må nesten dele denne linken her også. 17. april 2010 red Sofia, Ahmad og jeg i den store paraden i Damaskus, arrangert hvert år av det syriske araberhestforbundet. På Syriantube finner du Sourias reportasje fra dagen.
Kategori: Arabisk
Prisklasse: Medium
Barjees er en av disse typiske arabiske restaurantene som ligger i gamlebyen, i et gammelt arabisk palass som noen har kjøpt opp og restaurert. Barjees Palace har vært med iallfall siden mamlukkenes tid, og har huset ærverdige familier i flere hundreår. Det ligger i det jødiske kvartalet i gamlebyen, ved Bab Sagheer (rett ned omtrent fra kryddermarkedet i Madhat Basha).
Gamlebyen flommer jo over av slike restauranter, så hva er det som gjør at Barjees skiller seg ut? Kvaliteten på maten er alltid høy. De tilbyr store mengder småretter samt hovedretter og salater. Brødet bakes i restauranten og serveres rykende ferskt. De kurdiske servitørene er alltid blide og effektive, og slår gjerne av en liten prat hvis du vil. Den store gårdsplassen med sin klukkende fontene er sval og frisk om sommeren og lun om vinteren, hjulpet av tallrike varmelamper. Her finner du stort sett syrere og ikke like mange turister, siden restauranten ligger litt bortgjemt. (Fra Madhat Basha: gå rett nedover med kryddermarkedet i ryggen, og ta den nest siste veien til venstre før Bab Sagheer).
Prøv gjerne Aleppo-oliven dersom du liker slikt, og la deg friste av alle deilige forretter som smaker herlig med nybakt brød til. Av hovedrettene anbefaler jeg kalvekjøtt med saus, servert i en bitteliten gryte, med ris til.
Det er fire ting det er underskudd på i Oslo. Jeg holder som sagt på å venne meg til den norske hverdagen igjen, og det er jammen meg både kaldt og kjedelig i Oslo. Dessuten er det fullt av skjærer, som jeg hater. (Virkelig hater). Jeg har pakket ut, ryddet, vasket og handlet, og nå prøver jeg å skjønne meg på det nye elektroniske kortsystemet i Oslos kollektivtrafikk. Men jeg synes alt er litt grått og trist og kjedelig, og humøret er tilsvarende dårlig. Når det blir altfor ille, går jeg og baker noe. For det kan jeg endelig gjøre med en ovn med over- og undervarme og temperaturinnstillinger.
Forøvrig er ikke dette en blogg om Jackie Chan. Jeg kjenner ikke Jackie Chan, han har aldri bodd i leiligheten min og jeg aner ikke om eller når han kommer til Norge. Så dersom du kom hit ved å søke etter Jackie Chan, kan jeg fortelle deg med én gang at du kaster bort tiden din. Derimot kan jeg svare på mye rart om Damaskus, alepposåpe, distanseritt i Syria, araberhester, arabisk språk og IFPO Damas. Men det er det visst ikke så mange som lurer på.
