Ahmad var på besøk i landsbyen sin her om dagen, for å si farvel før han reiser til Tyrkia og Iran. Alle slektningene hans spurte etter meg, sa han, og det gjorde de sikkert også hvis jeg kjenner dem rett. Men det var én samtale han måtte gjenfortelle ordrett, og den fant sted mellom ham selv og fetteren hans, lille Saddam.*

Lille Saddam: Hvor er kona di?**

Ahmad: Hun har reist hjem til landet sitt.

Lille Saddam: Hvor er det?

Ahmad: Det er laaangt unna.

Lille Saddam: Hva heter det?

Ahmad: Norge.

Lille Saddam: Er det der som Murad bor? [Murad er protagonisten i den uhyre populære tyrkiske dramaserien Wadi al-Dhiyab; Ulvenes dal)].

Ahmad: Nei … nei. Det er der som Zaza bor. [Zaza er en annen karakter i serien. Ikke spør meg hvorfor jeg liksom bor på samme sted som ham].

Lille Saddam: Men hvorfor er hun ikke med Murad?

Ahmad: Nei, det…

Lille Saddam: Jeg er Murad! Du er Zaza!

For deres skyld har jeg funnet frem bilder av både Murad og Zaza:

Murad

Zaza

Følgende samtale fant sted mer enn én gang, og jeg må skrive den på arabisk fordi det er best sånn:

Saddam: martak weinah? [Hvor er kona di?]

Ahmad: hiyye bi-qaryatah. [Hun er i landsbyen sin].

Saddam: martak shoo ismah? [Hva heter kona di?]

Ahmad: ismah Christine. [Hun heter Kristine (en forenkling av navnet mitt)]

Saddam: shoo? kristiiin? [Hva? Kristiiiiine?]

Ahmad: ismah maysaa. [Hun heter Maysa (et arabisk navn jeg fikk av Ahmads mor)]

Saddam: maysaa? ismah maysaa? [Maysa? Heter hun Maysa?]

Ahmad: eeh, maysaa. [Ja, Maysa].

Saddam: hiyye ismah martak! [Hun heter "kona di"!]

Og her er lille Saddam i egen høye person:

Lille Saddam poserer som en helt.

*Kalt opp etter Saddam Hussein, ja.

**Går jo ikke an å være ugift, må vite.

Advertisement