Hvordan kom det seg at jeg havnet i Syria, og hva gjør jeg her?

Jeg har en bachelorgrad i Asiatiske og afrikanske studier, studieretning Midtøsten og Nord-Afrika, fra Universitetet i Oslo, med en 80-gruppe i arabisk. (Nå er 80-gruppe i språk obligatorisk, tror jeg). Denne graden er veldig nyttig hvis du har lyst til å ta en mastergrad i arabisk eller Midtøsten- og Nord-Afrika-studier, for det er omtrent bare det den kvalifiserer deg til.

I skrivende stund er jeg i utlandet, og det er fordi jeg tar to emner som heter ARA3110 og ARA3120 (Arabisk 5+6). De fungerer slik at jeg er opptatt som enkeltemnestudent ved UiO (programstudenter kan søke om permisjon om de er utålmodige) og avlegger til sammen 60 studiepoeng der, mens selve studiene foregår på et utenlandsk lærested i et arabiskspråklig land. Det stilles noen krav til det utenlandske lærestedet hva angår antall timer, kurslengde og type undervisning, men fagansvarlig og instituttet er fleksible innen rimelighetens grenser. Som student på disse emnene skriver man tre oppgaver à ~1000 ord på arabisk hvert semester, i tillegg til skolearbeidet ved det utenlandske lærestedet. Faglærer gir så tilbakemelding på språket. Oppgavene bedømmes som bestått/ikke bestått.

Jeg studerer ved IFPO, Institut Français du Proche-Orient eller Det franske instituttet i Damaskus. De har et årlig arabiskprogram for viderekomne studenter. Viderekommen betyr i dette tilfellet minst to års formelle arabiskstudier, skjønt mange av mine medstudenter hadde bare studert ett år før de kom til IFPO. IFPO krever dessuten at du har et arbeids- eller forskningsprosjekt, men så vidt jeg kan skjønne er dette bare en formalitet.

Studiene ved IFPO er intensive og ganske krevende, men gir god uttelling både faglig og språklig. Man har en hovedklasse (A, B, C1 eller C2) og en dialektgruppe (1, 2, 3 eller 4) som man følger undervisning med. I tillegg til klassetimene, som utgjør 11-12 timer i uka (2 dialekt, resten ulike fag der undervisningen foregår på fuṣḥā), har man fire privattimer i uka som man velger selv. Da kan man legge opp fagvalgene etter interessefelt og/eller forskningsprosjekt. Man velger som regel fire ulike emner, men kan om man argumenterer godt for seg få flere timer med samme lærer og samme fag.

Lærerene og undervisningen holder jevnt over høy kvalitet. Flere av lærerne er kjente navn på den intellektuelle scenen i Syria og utgir flittig publikasjoner og bedriver forskning. I tillegg holdes det mange forelesninger og seminarer ved IFPO, blant annet IFPOs “litterære mandager” cirka annenhver uke, der en ny forfatter/poet/litteraturviter kommer og snakker om et eller annet. Andre typer foredrag handler om alt fra historie til arkeologi og holdes på arabisk, fransk eller engelsk av spesielt inviterte gjesteforelesere, eller noen ganger av ansatte ved IFPO.

IFPO er nok det dyreste stedet man kan studere arabisk i Syria, skolepengene for 2009/2010 var på €3900, men Lånekassen dekket skolepengene uten å mukke for min del iallfall. (Praksisen her kan variere fra saksbehandler til saksbehandler, men har de dekket dem for meg så får de pent dekke dem for andre; det funker å klage om man ikke er fornøyd). Instituttet ligger i Abu Rummaneh, et av de mer fasjonable strøkene i Damaskus, hvor det er spesielt behagelig å være utlending siden det er så mange utenlandske institutter og ambassader der at alle er vant til ajānib i gatene! Programmet varer fra midten av oktober til begynnelsen av juni, det er 27 ukers undervisning delt opp i tre trimestre med to ukers ferie imellom og en uke fri midt i hvert trimester. Midt i andre trimester og i slutten av det tredje er det eksamen i de fleste fagene.

Sammenlignet med de andre alternativene, som er Universitetet i Damaskus, Instituttet for undervisning av arabisk til utlendinger i Mezzeh, og å studere i tilknytning til en moské eller å ha privatlærer, tror jeg IFPO er det mest givende stedet å studere dersom man likevel vil være i utlandet ett skoleår. Timeplanen ser litt annerledes ut enn ved de andre lærestedene, og den er ulik fra student til student på grunn av privattimene. Det kan fort bli lange dager; torsdag er jeg på skolen fra ni til åtte. Det kan være en fordel å bosette seg noenlunde nær instituttet av den grunn. Instituttet har en lesesal, en salong og et bibliotek man kan bruke, i tillegg til et kjøkken der man kan oppbevare og lage mat. Dessuten er toalettene av vestlig type og det skal i teorien finnes dopapir der, hvilket er en ubeskrivelig luksus når man har opplevd universitetet og de stadig oversvømmende arabiske toalettene der. Siden man går i klasse med de samme menneskene i sju måneder, blir man godt kjent med hverandre og hverdagen blir mer stabil enn ved universitetet der folk kommer og går og klassene skifter hver måned. Jeg tilbringer mye tid på IFPO (som også frister med trådløst internett om ettermiddagene og i helgene) og har naturlig nok funnet mange gode venner der, ikke minst fordi det sosiale livet mitt stort sett består av interaksjoner med de andre studentene – stort annet er det sjelden tid til.